Slik

Konflikten i Ukraina i år 2022 kan forstås ved fire forhold som sammen danner akronymet SLIK. Akronymet peker på årsakene til konflikten, og på tiltakene som er gjort for å skape konflikten. På russisk uttales ordet «slik» som «слик», hva skal bety «glatt». Vi kommer i hu ordet "slikk" (som i uttrykket "slikk og ingenting).

Sekularisme

I den sekulariserte verden kan ikke lenger politikk være moralsk, men kun krav om makt og interesser. Og partiers integritet kan alltid stilles spørsmål ved, siden sysler alltid utelukkende er ideologiske, ikke grunnleggende. Politikk er blitt simpel.

Laterisme

Folk og nasjoner forholder seg til hverandre ved laterale overenskomster, altså formelt, slik at folk ikke lærer annet folk å kjenne. I nyhetene er det den utenrikspolitiske situasjon, og forholdet mellom stater som gjelder, ikke kultur og kompetanse.

Instrumentalisme

Målet til enhver ideologisk organisasjon er å bli usårbar. En viss avgrenset enhet kan håndteres, og som sådan er den sårbar for instrumentell påvirkning. Amerikas forente stater er nesten usårbare, i dag, i denne forstand, og hva gjelder den europeiske union er de fleste land i Europa det også. Russland er ikke det. Russland kan håndteres, ved å påvirke omgivelsene, det vil si grenselandene. Etter at Sovjetunionen ble forlatt, har det vært groteske eksempler på slik instrumentalisme, ved integrering av nasjoner på de russiske grensene i EU og NATO. Ukraina er spesielt viktig for Russland av flere grunner, dog ikke minst på grunn av byen Volgograd, like øst for Ukraina, som i navn av Stalingrad endret utfallet av andre verdenskrig og som regnes for å være Russlands mor.

Karakterisme

En nasjon vil legitimere enhet og gi stolthet enten ved kollektiv innenlandsk aktivitet som engasjerer massene eller ved å etablere et utenlandsk omfang for å samle innsatsen til folket. Disse måtene å engasjere på kan etableres på grunnlag av frykt. I de siste årene har det vært et økende brudd på diplomatisk kutyme i Vestens omgang med Russland, og i vestlige nyheter har Russland, og spesielt Russlands president, fått de mest utfordrende karakteristikker. Presidenten er angivelig en tyrann og presidentens styre er autokratisk, heter det, hva som ikke har grunnlag i virkeligheten. Ved slik provokasjon fristes regjeringen i Russland til å gjøre grep som er pinlige for folket, og landets styre må bli anspent.