Webers filosofi

Max Weber (1864 - 1920) var en av de mest innflytelsesrike tenkere i sosiologiens opprinnelse. Dette akronymet er ment å peke på hva som er sentralt i Webers filosofi:

V for Verstehen – forståelse og autentisk tolking av sosiale handlinger.
E for Etikk – refleksjon over moralske prinsipper og verdier, inkludert forskjellen på Gesinnungsetikk og Verantwortungsetikk.
R for Religion – særlig protestantismens betydning for kapitalismens ånd, som illustrert i Weber’s analyse.
D for Distanse – den kritiske tilnærmingen å ha i forskningen for å kunne tolke uten å bli for involvert.
I for Individualitet – vektlegging av individuelle handlinger og meningen de gir i sosial kontekst.

Juridikum

J - Juridikum
U - Utredning
R - Rettsprinsipper (inkl. forvaltningsrett)
I - Internasjonal rett
D - Domstolspraksis
I - Immaterialrett
K - Kontrakter
U - Urett og straff
M - Menneskerettigheter

J - Juridikum:
Dette refererer til studiet av juss og de teoretiske og praktiske aspektene ved lovgivning og rettssystemet.

U - Utredning:
Utredning handler om å samle og analysere informasjon for å forstå juridiske spørsmål, samt forberede saker for rettssystemet.

R - Rettsprinsipper (inkl. forvaltningsrett):
Rettsprinsipper omfatter grunnleggende normer i jussen, inkludert forvaltningsrett, som styrer forholdet mellom offentlige myndigheter og enkeltindivider, samt hva som ligger til grunn for lovgivning og rettspraksis.

I - Internasjonal rett:
Dette omhandler lover og regler som gjelder på tvers av nasjoner, inkludert traktater, konvensjoner og internasjonale domstoler.

D - Domstolspraksis:
Domstolspraksis refererer til hvordan rettsavgjørelser og dommer anvendes og tolkes i praksis, og utgjør en viktig del av rettskildene.

I - Immaterialrett:
Immaterialrett omhandler beskyttelse av immaterielle eiendeler som opphavsrett, patenter og varemerker, som er avgjørende for kreativitet og innovasjon.

K - Kontrakter:
Kontrakter er juridiske avtaler mellom parter, og studiet av kontraktsrett innebærer hvordan slike avtaler opprettes, tolkes og håndheves.

U - Urett og straff:
Dette punktet tar for seg strafferett, som omhandler hva som anses som straffbare handlinger og hvilke straffer som kan ilegges.

M - Menneskerettigheter:
Menneskerettigheter er de grunnleggende rettighetene som tilkommer alle mennesker, og studiet av dette temaet fokuserer på beskyttelse og fremme av disse rettighetene.

Innsikt

I psykiatrien, og da særlig i tvangsbehandlingen i psykiatrien, er «sykdomsinnsikt» et begrep. Man vurderer, liksom, om pasienten har sykdomsinnsikt. I Retten er jo dette et høyst problematisk begrep, og det er ikke lovhjemlet, da det jo alene er beroende på skjønn, og nærmest umulig å imøtegå. Likevel er det aktet. Så, jeg har gjort rede for hva «innsikt» er. Om en pasient kan gjøre rede for sin innsikt, er det jo umulig å imøtegå at vedkommende har innsikt. Og man får det på bordet, om der er vilje til å imøtegå.

IInnholdsbetraktning
NNødvendighetsbetraktning
NNyttebetraktning
SSituasjonsbetraktning
IIsoleringsbetraktning
KKjernebetraktning
TTakbetraktning

Innholdsbetraktning

En bør ha en reell kunnskap om hva fenomenet i all hovedsak er, med hensyn til kjennetegn. Hva gjelder sykdomsinnsikt, for eksempel, bør man vite hva det er som gjør sykdommen til en lidelse, og hva slags symptomer som er.

Nødvendighetsbetraktning

Man bør ha en forestilling om hva som er nødvendig i opprettholdelsen av fenomenet. Hva gjelder sykdomsinnsikt bør man vite hva det er som utløser sykdommen.

Nyttebetraktning

Man bør ha en forestilling om hva som for fenomenet er nyttig, med hensyn til opprettholdelse. Hva gjelder sykdomsinnsikt bør man vite hva det er som tjener sykdommen, og med hensyn til sinnssykdom, hva som forsvarer fenomenet.

Situasjonsbetraktning

Man bør ha en forestilling om hva situasjon betyr for fenomenet. Med hensyn til sykdomsinnsikt bør man vite hva det er for faktorer i miljøet det er som har betydning for sykdommen.

Isoleringsbetraktning

Man bør ha evne til å isolere fenomenet, og gjøre det til en sak. Hva gjelder sykdomsinnsikt bør man vite å gjøre sykdommen uavhengig av personlighet.

Kjernebetraktning

Man bør kunne peke på kjernen i fenomenet. Hva gjelder sykdomsinnsikt bør man vite hva det vesentlige ved sykdommen er.

Takbetraktning

Man bør kunne forestille seg hvilket tak fenomenet har på et individ eller på folk i sin alminnelighet. Hva gjelder sykdomsinnsikt bør man vite hvor omfattende sykdommen er med hensyn til vesen og til væremåte.

Samtykke

I Psykisk Helsevernloven er «samtykkekompetanse» et begrep, blitt, hva gjelder tvungent psykisk helsevern og tvangsbehandling med medikamenter. Det er jo svært uheldig, for det er jo nærmest umulig å imøtegå påstanden når en behandler mener en ikke har samtykkekompetanse, og dømmende makt er ute av stand til å vurdere hva utøvende makt legger til grunn når begrepet nyttes. Så, jeg har redegjort for hva «samtykke» er ved et akronym.

S : der er Suverenitet
A : der er Anstendighet
M : der er Medvit
T : der er Taleførhet
Y : der er Ytre
K : der er Kunnskap
K : der er Kontroll
E : der er Egenskap.

Der er suverenitet

Vedkommende bør kunne stå på egne bein og på egen hånd kunne ta avgjørelser.

Der er anstendighet

Vedkommende bør være i stand til å foreta moralske dommer ved reflektert å være.

Der er medvit

Vedkommende bør være våken og ved sans og samling og vite hva verdien av et samtykke er.

Der er taleførhet

Vedkommende bør kunne gjøre rede for seg og kunne angi sitt aktuelle motiv.

Der er ytre

Vedkommende bør kunne gi seg tilkjenne og inntrykk gi av å være et individ i det sosiale, ved å kunne ta seg i akt.

Der er kunnskap

Vedkommende bør vite hva de rent faktiske konsekvensene av et samtykke er, altså hvilken virkning det er som søkes oppnådd.

Der er kontroll

Vedkommende bør ha kontroll på sine omgivelser og de omstendigheter vedkommende står i.

Der er egenskap

Hva det samtykkes til bør for vedkommende ha en egenskap som gjør at det som krever samtykke kan velges framfor annet.

Schizofreni

Schizofreni er en psykiatrisk lidelse, altså en diagnose, og her har jeg gjort rede for hva schizofreni er.

Situasjonsbestemt å være
Crazy å være
Holdt å være
Identifisering å være
Zero å være
Objekt å være
Fornekting å være
Rasjonalisering å være
Enestående å være
Nummen å være
Intellekt å være

S ituasjonsbestemt å være
Den schizofrene er alltid involvert. Vedkommende er ute av stand til å tygge drøv, altså ute av stand til å være virkelig reflektert.

C razy å være
Den schizofrene vil alltid tilkjennegi en splittelse, mellom to motsetninger, uten å gjøre sak av det. Disse motsetninger kan være formelle eller rent faktiske, og gjør vedkommende utilregnelig.

H oldt å være
Den schizofrene vil alltid inntrykk gi av å være besatt. I verste fall vil den schizofrene tenke seg å være et nytt tilfelle av Kristus.

I dentifisering å være
Den schizofrene vil alltid tenke seg at det er en selv det gjelder når det blir uttrykt alminnelige ting eller når feil eller hygge blir påpekt.

Z ero å være
Den schizofrene vil alltid tenke at verden kulminerer i vedkommende selv. Vedkommende anser seg for å være et sluttpunkt.

O bjekt å være
Den schizofrene vil lage de underligste forestillinger, verbalt eller på papir, for å vise at vedkommende er en ting. Vedkommende ser seg som forklaring å være.

F ornekting å være
Den schizofrene vil alltid fornekte hva som strider mot den virkelighetsforståelse vedkommende har laget seg. Fornektingen kan arte seg som avvisning, eller som blokkering.

R asjonalisering å være
Den schizofrene vil alltid forstå hva vedkommende sanser i lys av hva vedkommende mener og tror. Slik vil tilforlatelige inntrykk bli særlig oppmerksomhet, ved en grunn å ha.

E nestående å være
Den schizofrene vil alltid være alene i verden. Der er ingen som virkelig skjønner hvordan vedkommende har det.

N ummen å være
Den schizofrene vil aldri være krystallklar, altså ikke være skarp, men vil alltid uttrykke seg slik at det er ullent hva vedkommende tilkjennegir.

I ntellekt å være
Den schizofrene vil alltid intellektualisere ved å peke på form eller årsak, og ved å lage underligste modeller som skal vise sammenhenger. Den schizofrene er ute av stand til å inngå relasjoner på det følelsesmessige plan, eller å skape følelsesmessig. Smak er et problem, blitt.

Premiss

Akronymet "premiss" peker på livets forutsetning, slik vi kjenner utviklingen til barn, som først lærer å peke, ved stav, så lærer å få det på bordet, på ei helle eller noe tilsvarende, og som så lærer å oppbevare det de har pekt på, før de så tar det i eie. Akronymet "premiss" har sju stadier. Det kan være ukedagene.

P Punkt Staven Peke P Pussig
R Råd Hella Få på bordet R Representativ
E Emne Karet Oppbevare E Eiendommelig
M Makt Hula Eie M Minnelig
I Iver Samlingen Verdimåle I Inderlig
S Stilling Utstillingen Sette ord U Underlig
S Stand Ilden Prøve M Merkelig

Slik

Konflikten i Ukraina i år 2022 kan forstås ved fire forhold som sammen danner akronymet SLIK. Akronymet peker på årsakene til konflikten, og på tiltakene som er gjort for å skape konflikten. På russisk uttales ordet «slik» som «слик», hva skal bety «glatt». Vi kommer i hu ordet "slikk" (som i uttrykket "slikk og ingenting).

Sekularisme

I den sekulariserte verden kan ikke lenger politikk være moralsk, men kun krav om makt og interesser. Og partiers integritet kan alltid stilles spørsmål ved, siden sysler alltid utelukkende er ideologiske, ikke grunnleggende. Politikk er blitt simpel.

Laterisme

Folk og nasjoner forholder seg til hverandre ved laterale overenskomster, altså formelt, slik at folk ikke lærer annet folk å kjenne. I nyhetene er det den utenrikspolitiske situasjon, og forholdet mellom stater som gjelder, ikke kultur og kompetanse.

Instrumentalisme

Målet til enhver ideologisk organisasjon er å bli usårbar. En viss avgrenset enhet kan håndteres, og som sådan er den sårbar for instrumentell påvirkning. Amerikas forente stater er nesten usårbare, i dag, i denne forstand, og hva gjelder den europeiske union er de fleste land i Europa det også. Russland er ikke det. Russland kan håndteres, ved å påvirke omgivelsene, det vil si grenselandene. Etter at Sovjetunionen ble forlatt, har det vært groteske eksempler på slik instrumentalisme, ved integrering av nasjoner på de russiske grensene i EU og NATO. Ukraina er spesielt viktig for Russland av flere grunner, dog ikke minst på grunn av byen Volgograd, like øst for Ukraina, som i navn av Stalingrad endret utfallet av andre verdenskrig og som regnes for å være Russlands mor.

Karakterisme

En nasjon vil legitimere enhet og gi stolthet enten ved kollektiv innenlandsk aktivitet som engasjerer massene eller ved å etablere et utenlandsk omfang for å samle innsatsen til folket. Disse måtene å engasjere på kan etableres på grunnlag av frykt. I de siste årene har det vært et økende brudd på diplomatisk kutyme i Vestens omgang med Russland, og i vestlige nyheter har Russland, og spesielt Russlands president, fått de mest utfordrende karakteristikker. Presidenten er angivelig en tyrann og presidentens styre er autokratisk, heter det, hva som ikke har grunnlag i virkeligheten. Ved slik provokasjon fristes regjeringen i Russland til å gjøre grep som er pinlige for folket, og landets styre må bli anspent.

Støtte

S–Stand
T–Tro
Ø–Ønske
T–Tillit
T–Tek
E–Ettertenksomhet

En viss støtte i livet kreves, av et hvert menneske, om det ikke skal bli en fremmed i verden ved isolert å være. Og hva det betyr å støtte vil jo enhver mene sitt om, og for de som støttes, vil god støtte oppfattes ulikt. Likevel, tenker jeg, kan det ha noe for seg å lage en pekepinn, hva jeg ved dette akronymet har gjort.

Stand

Stand, må støtten ha, for å kunne være stødig. Støtten må være i stand til hva det er snakk om, og støtten må ta stand, i hva det er snakk om. For betydning å ha må jo noe være klart, og tydelig, og støtten må ha et heldig utgangspunkt.

Tro

Tro, må støtten ha, på den som støttes, på at en lykkes, ved hva som støttes, og på Herren Jesus Kristus i det hele tatt. Min eldre søster sa en gang til meg at medlidenhet ikke er det samme som medfølelse. Det er sant. Den som støtter må inspirere.

Ønske

Ønske, må støtten ha, for tydelig å være. Ikke bare hjertet må næres, men sinnet óg, hva innebærer at en gies noe å tenke på. Da Bjørnstjerne Bjørnson skrev diktet "Åpne vanne" ga han til kjenne at Ola Nordmann ikke er alene, i verden, og at vi er under både årstidenes og omgivelsenes krav.

Tillit

Tillit, må støtten ha. Det er jo så at "til" er omvendt, nesten, av "lit", i hvertfall om en tenker partikulært, og støtten må være sånn at den selv er mottakelig for kjærlighet. Tillit går begge veier.

Tek

Tek, må støtten ha. Intet menneske har selv erfart alt mulig, men støtten må vite å ta tak i hva som problematisk er, forholde seg til det, og ha syn på hvordan det håndteres.

Ettertenksomhet

Ettertenksomhet, må støtten ha, og vite at hva en som støtte tilkjennegir gjelder. Det innebærer både å være var, og å kunne gå tilbake på plutselige innfall, og i det hele tatt vise at en har tanke og omsorg for den som støttes.

Anstand

A–Aktuell
N–Nyttig
S–Sær
T–Tillitvekkende
A–Arbeidsom
N–Nådig
D–Dydig

Ordet "anstand" har jo med "anstendighet" å gjøre, men "anstand" peker mer til den som står for anstendigheten. Subjektet som rår, altså. Hva jeg ved dette akronymet vil fram til kan være, kan hende, at fruen i huset har forventninger til mannen i huset, men også det at vi igjennom uka etablerer en forestilling om en anstand ivaretagende hva vi etterlever, ved dyd og dåd, en anstand familie og venner vil kunne gjøre gjeldende.

Aktuell

Mandag

Anstanden bør ha noe for seg som har bæring på det liv en faktisk lever. Der er mye en kan drømme om og ha meninger om, men om anstanden ikke er realitetsorientert overhode, blir en jo bare gående og vake.

Nyttig

Tirsdag

Anstanden bør vite å tilkjennegi hva som gjelder. Selvsagt kan en være konfliktorientert, og gå på tvers med den alminnelige mening i ett og alt, men samfunn er samfunn, og om en ikke finner hold noe sted, ei heller i det små, blir en fremmed i verden.

Sær

Onsdag

Anstanden bør være personlig og oppmerksom. Om anstanden er en mann, bør vedkommende ha sine meningers mot. Dåren kommer til kort både i det faktiske liv og som legemliggjørende hva Kristus er, og om en lyder dårens syn og røst kommer en ingen vei.

Tillitvekkende

Torsdag

Anstanden må være mulig å respektere og synes godt om, og ikke være sånn at hva vedkommende gjør er i strid med hva vedkommende hevder en bør gjøre. En må ha kjærligheten i seg for kjærlig å være, og en vil ikke feste seg ved hva som ikke er til å lite på.

Arbeidsom

Fredag

Anstanden må være i vigør, og ikke være sånn at en i relasjon til anstanden føler en blir målt. I relasjon til anstand vil en føle seg bemyndiget, og det fordrer at anstanden er til stede, når det gjelder, er pådriver, når det betyr noe, og roser, når det kreves.

Nådig

Lørdag

Anstanden bør kjenne sin besøkelsestid, og ikke stille rigorøse krav, selvsagt, hvilket fordrer at anstanden må kjenne seg selv, gjerne være litt uhøytidelig, veldig gjerne være litt selvironisk, og ikke være streng annet enn i øyeblikk, eventuelt. På seg selv kjenner man andre, sier vi, og det er noe med det.

Dydig

Søndag

Anstanden bør tilkjennegi varsomhet. Det betyr både å ta hensyn, og det å virkelig mene, hva en gir uttrykk for, sånn at hva anstanden gjør, mest av alt, er å plante, og gi vekst.

Trekk

T–Tilfredshet
R–Resultater
E–Effektivitet
K–Kompetanse
K–Kultur

Dette akronymet presenterte jeg i artikkelen "Strategi, personalledelse - og kompetanse" i Norsk Militært Tidsskrift Årgang 164 Nr. 10 1995. Akronymet gjør seg imidlertid godt alene, idet enhver forståelse av en organisasjons nå-situasjon og/eller visjon krever et skjønn.

Kompetanse er selve kjerneelementet i TREKK-modellen, ved at kompetanse forener resultater og effektivitet, på den ene side, og trivsel og kultur på den annen.

Voff

V–Våken
O–Orientert
F–Framtidsrettet
F–Fredfull

Dette er et akronym for de små, som mener kjæledyr, og dukker, og bamser, og damen på butikken, og sånn, har noe å fortelle oss. Hunder sier jo «voff». Og hva de da egentlig sier, om de er noe, er:

Våken

En må være litt sprø. En kan ikke bare være som en skal være, og gjøre som en skal gjøre, selv om det er trygt, for da lærer en jo intet nytt, og en blir bare passe teit. En må være litt sprø.

Orientert

Det er sånn, at om en skal gjøre en god jobb, som voksen, så må en vite hva en gjør. En må være på bittet, som jo hunden jo er. Da er en trygg. Vi vet jo, at om en er sånn dum, så er en jo troll. Stor, og svær, og helt idiot, og veldig lite morsom.

Framtidsrettet

Jesus Kristus er jo Sønnen, og Gud er hva vi vil fram til, og hva vi kommer fram til, og hva som rettferdiggjør oss og hva som frelser oss. Jesus Kristus var, og er, Gud i skikkelse av et menneske, ovenfra, helt ren, og fullstendig kjærlig.

Fredfull

En hund er jo morsom. Den kan være vanskelig, og den kan være løpsk, og den kan være helt umulig å få styr på, innimellom. Men, om den er noe, så elsker den deg. Den vil slikke deg, du kan sove på gulvet sammen med den, med hodet på kroppen til den, du kan kjæle med den så mye du vil, du kan løpe rundt i løyper på gulvet, med den, du kan få den til å like dukken din, eller bamsen din, du kan få den til å høre etter, og, faktisk, du kan lære den triks. En snill hund sier at du må være sånn at det virker som om du lyder. Og Jesus sa, at den som er størst på jord, er den som tjener alle.

Flid

F–forarbeid
L–lov
I–ilske
D–dom

Dette akronymet viser hva som bør kjennetegne Rettens flid. For eksempel.

Forarbeid

En hver lov eller kongelig resolusjon er myntet på å oppnå noe, eller å forhindre noe. Hensikten med loven kommer til uttrykk i de proporsjoner som går fra Regjeringen til Stortinget forut for vedtaket av loven.

I Retten må man også ha begrep om de prinsipper som ligger til grunn for rettsstaten.

Lov

En hver rettslig forføyning eller dom skal være grunnet i lov. Loven angir handlinger som ikke er tillatte, herunder hva som likevel er tillatt. Ingen kan straffes for sin karakter.

Tidligere dommer i lignende saker er retningsgivende hva gjelder forståelse av lov og straffeutmåling. Høyesteretts kjennelser er styrende.

Ilske

Retten må ta stilling til alvoret i saken for Retten. Der kan være formildende omstendigheter. Der kan være skjerpende omstendigheter. Og der kan være almennpreventive hensyn av betydning for straffeutmålingen.

Dom

Dommen skal være begrunnet, slik at den kan etterprøves. Den skal være lovlig fattet. Og den skal ikke være dom over person.

Marsj

M–motivasjon
A–anledning
R–respekt
S–sikkerhet
J–jag

Akronymet «Marsj» angir hva en bør tenke på i bestrebelsen på å holde moralen oppe i en organisasjon. Ordene er områder en bør yte en innsats på for å få arbeidstakerne med seg, interesserte i å stå på, fornøyde med jobben sin.

Motivasjon

Tenne gnisten. Gi glød. Skape engasjement. Tro på saken. Eventuelle mål. Visjon.

Anledning

Gi anledning til å få brukt seg, få brukt kreftene sine, få prøvd seg. Omsetting av kunnskaper og ferdigheter. Kompetanseutvikling.

Respekt

Skape opplevelse av å ha troen på seg. Tillit. Kameratskap. Fellesskapsfølelse. Sosial anseelse. Oppmerksomhet. Bevissthet om hvem «vi» er. Organisasjonskultur.

Sikkerhet

Grunne virksomheten, fundere den i det samfunnsmessige. Sørge for kompetent styre. Forutsigbarhet. Trygghet. Lønn og pensjon.

Jag

Skape forventning til det å prestere. Påpekning av etterspørsel etter organisasjonens virksomhet. Internt driv. Oppmuntring. Stell.

Virke

V–varig
I–innsats
R–retter
K–kunnskap
E–enkelt

Varig

Arbeid som går over lang tid, som som ikke er slik at det er en arbeidsoppgave men som er slik at det er et virke, slik en profesjon gjerne er det om profesjonen er en gjerning, oppfattet som et kall.

Innsats

Arbeid som krever at ens krefter må settes inn, som vekker engasjement, slik en misjon gjør det.

Retter

Arbeidet virker som en trakt og som en pumpe i det kvaliteter vekkes og forenes og kommer til anvendelse ved å peiles.

Kunnskap

Teoretisk og praktisk viten fra alle mulige slags livsområder, liggende til grunn for ferdighet.

Enkelt

Naturlig, kreativt, som kommer av seg selv uten å være bundet til forutsetninger eller til metoder.